"Slabbedasken" inn på tinget?
Nå er Høybråten stolt av å være pappa til en NAV-instistusjon som er fullstendig ufunksjonell. Vi ønsker derfor å se til at EN SLABBEDASKS BEKJENNELSER havner på tinget slik at de som jobber med NAV-reformen kan få ta del i virkeligheten.
Tante Sofie har sloss i årevis for å få det hun har rettmessig krav på ifølge norsk lov. Hun er enda ikke ferdig med sin kamp i NAV. Hun har solgt hus og hjem og hyret inn advokat som har hjulpet henne på god veg med NAV-kampen. Men med et "hjelpeapparat" som lager mer trøbbel enn hjelp, mener vi at de som sitter der og skal jobbe med forbedringene bør vite hvor skoen trykker.
Vi mener at "Slabbedasken" MÅ inn på tinget!
Vil du være med å bidra til å hjelpe Tante Sofie med økonomisk støtte til prosjektet?
Craft & Chiron støtter prosjektet med 10 bøker.
Tante Sofie har sloss i årevis for å få det hun har rettmessig krav på ifølge norsk lov. Hun er enda ikke ferdig med sin kamp i NAV. Hun har solgt hus og hjem og hyret inn advokat som har hjulpet henne på god veg med NAV-kampen. Men med et "hjelpeapparat" som lager mer trøbbel enn hjelp, mener vi at de som sitter der og skal jobbe med forbedringene bør vite hvor skoen trykker.
Vi mener at "Slabbedasken" MÅ inn på tinget!
Vil du være med å bidra til å hjelpe Tante Sofie med økonomisk støtte til prosjektet?
Craft & Chiron støtter prosjektet med 10 bøker.
Donasjon "Slabbedask" 50 kr
Product description..
kr
50.00
Donasjon "Slabbedask" 100kr
Product description..
kr
100.00
SKRIVEKURS - "STARTKABLER FOR SKRIVELYSTNE"
Kurset egner seg for alle som trenger en konsentrert vitamininnsprøytning for å komme i gang med skrivingen. Gjennom en kombinasjon av undervisning i skriveteknikk, igangsettende øvelser og individuell veiledning hjelper Merete Morken Andersen den enkelte å finne sitt eget uttrykk i skrift. Hun legger også vekt på å finne sammenhengen mellom ”livsfortellingen” om oss selv og hvordan denne har lagt til rette for eller hindret vårt eget skapende uttrykk. Hun spør: Hva skjer med uttrykket når livsfortellingen undersøkes og skrives om? Kurset egner seg både for nybegynnere og for dem som har litt skriveerfaring fra før. Det blir undervisning i to økter pr. dag.
Les mer!
Les mer!
Ut av mørket
Lillian B. Fredriksen
Selvbiografi
ISBN 978-82-93000-16-7
165 sider
Bokmål
”Det va’ ein mann som sto og ponka lonk,
så fekk’n hør a pipijell,
så tok’n ut si forifill og rei te a røijell,
opp gjekk a sænkidor
inn gjekk’n peritrell
og ætter kom ein rau kopparhel,
og igjæn gjekk a sænkidor.”
"Lillian syntes at bestefaren hadde blitt så rar i det siste, han hadde begynt å ta henne på steder der hun følte at det ble ekkelt og han ville at hun skulle ta på tissen hans utenpå buksa. Da hun ikke ville, tok han tak i hånden hennes og gned den hardt slik at hun kjente at tissen vokste og ble hard. Hun holdt på å brekke seg flere ganger og prøvde å trekke seg unna, men han holdt henne fast, hun kunne se at han fikk en underlig grimase i ansiktet og så at det kom en våt flekk på buksa, han la hodet sitt bakover og sovnet der han satt. Tårene trillet nedover kinnene og hun kunne ikke skjønne at bestefar kunne være så slem, hun trakk forsiktig til seg handa og listet seg inn på rommet og gjemte seg under dyna. Der lå hun og gråt stille så ingen kunne høre henne.
Lillian våknet av at bestefar satt på sengekanten og ville snakke, hun gjemte hendene under dyna så han ikke skulle få tak i dem, men han rørte henne ikke. Han sa at de to måtte ha denne hemmeligheten sammen og at ingen måtte få vite noe, for da ble han satt i fengsel og det ble hun også om hun ikke holdt tett! De kom til å putte henne i en mørk kjeller og der måtte hun sitte til hun råtnet av seg selv. Hun lovte at hun aldri skulle si noe til noen, hun var så skremt at hun lovte bestefaren at hun skulle hjelpe han med sitt ”lille problem” på kveldene slik at han kunne få sove godt.
Slik gikk det til og hun vente seg på en måte til disse stundene med bestefar, men hun grudde seg hver kveld etter at hun hadde lagt seg og hun frøs nedover ryggen da han kom inn, og hun hørte at han tok av seg buksa og satte seg ved senga. Det var som om hun var en robot og satte seg opp i senga tok tak i den bløte, men snart harde pikken og gjorde som hun hadde lært, dro opp og ned til bestefaren ble helt vrengt i ansiktet og det kom noe ekkelt og klissete inn i handa hennes."
LES MER
Selvbiografi
ISBN 978-82-93000-16-7
165 sider
Bokmål
”Det va’ ein mann som sto og ponka lonk,
så fekk’n hør a pipijell,
så tok’n ut si forifill og rei te a røijell,
opp gjekk a sænkidor
inn gjekk’n peritrell
og ætter kom ein rau kopparhel,
og igjæn gjekk a sænkidor.”
"Lillian syntes at bestefaren hadde blitt så rar i det siste, han hadde begynt å ta henne på steder der hun følte at det ble ekkelt og han ville at hun skulle ta på tissen hans utenpå buksa. Da hun ikke ville, tok han tak i hånden hennes og gned den hardt slik at hun kjente at tissen vokste og ble hard. Hun holdt på å brekke seg flere ganger og prøvde å trekke seg unna, men han holdt henne fast, hun kunne se at han fikk en underlig grimase i ansiktet og så at det kom en våt flekk på buksa, han la hodet sitt bakover og sovnet der han satt. Tårene trillet nedover kinnene og hun kunne ikke skjønne at bestefar kunne være så slem, hun trakk forsiktig til seg handa og listet seg inn på rommet og gjemte seg under dyna. Der lå hun og gråt stille så ingen kunne høre henne.
Lillian våknet av at bestefar satt på sengekanten og ville snakke, hun gjemte hendene under dyna så han ikke skulle få tak i dem, men han rørte henne ikke. Han sa at de to måtte ha denne hemmeligheten sammen og at ingen måtte få vite noe, for da ble han satt i fengsel og det ble hun også om hun ikke holdt tett! De kom til å putte henne i en mørk kjeller og der måtte hun sitte til hun råtnet av seg selv. Hun lovte at hun aldri skulle si noe til noen, hun var så skremt at hun lovte bestefaren at hun skulle hjelpe han med sitt ”lille problem” på kveldene slik at han kunne få sove godt.
Slik gikk det til og hun vente seg på en måte til disse stundene med bestefar, men hun grudde seg hver kveld etter at hun hadde lagt seg og hun frøs nedover ryggen da han kom inn, og hun hørte at han tok av seg buksa og satte seg ved senga. Det var som om hun var en robot og satte seg opp i senga tok tak i den bløte, men snart harde pikken og gjorde som hun hadde lært, dro opp og ned til bestefaren ble helt vrengt i ansiktet og det kom noe ekkelt og klissete inn i handa hennes."
LES MER
En slabbedasks bekjennelser
Tante Sofie - Tante Sofie
Selvbiografi
ISBN 978-82-93000-17-4100 (trykt)
ISBN 978-82-93000-18-1 (eBok)
100 sider
Bokmål
Les Tante Sofie`s selvbiografi som navigatør innen NAV-systemet. Hvordan mangel på kunnskap og hos saksbehandlere, NAV`s egne "leger" og"eksperter" har gjort henne 100% arbeidsufør istedet for å hjelpe henne tilbake til en vanlig hverdag. Det er ikke alle som har guts til å ta kontakt med advokat og sette seg i bunnløs gjeld for å få gjennomslag for det man har rettmessig krav på av sykepenger. Denne historien er motsvaret til alle de som kritiserer uføretrygdede og mener at det er alt for lett å bli ufør i Norge i dag.
Til alle latsabber, slabbedasker og trygdemisbrukere med diffuse plager:
Vær så snill og hold dere innendørs, så ingen ser dere,
HUSK AT DU ER SYK!
Kikk deg over skulderen hvis du absolutt må til butikken for å handle mat, klær eller andre livsnødvendigheter, kanskje naboen ser deg,
HUSK AT DU ER SYK!
Sosiale sammenkomster må unngås,
HUSK AT DU ER SYK!
Vi som har psykiske problemer må være ekstra oppmerksomme! Det beste er å bandasjere hodet, det gir et bedre inntrykk overfor naboen,
HUSK AT DU ER SYK!
Hjelp aldri naboen med noe som helst,
HUSK AT DU ER SYK!
Gå aldri på kafè, pub eller lignende, det er alltid noen som kjenner noen som kjenner naboen din der også,
HUSK AT DU ER SYK!
Hvis du absolutt må jobbe for å spe på trygden din, så må du for all del ikke jobbe ved høylys dag uten å rope auuuuuuu!!!! Hele tiden,
HUSK AT DU ER SYK!
Husk å se lidende ut og å klage hele tiden, å smile eller i verste fall å le er farlig,
HUSK AT DU ER SYK!
Oppsøk NAV hver dag for å trygle dem om å finne jobb til deg, det skal være jobb til absolutt alle!
HUSK: DET ER INGEN SKAM Å SNU!!
Hvis du står i kø for utredning, så må du mase! Ring hver dag og spør hvilken plass du har rykket fram til i køen nå!
VÆR UTÅLMODIG MENNESKE!
Husk å ikke ta andres kritikk personlig, det er bestandig kritikerne som vet ditt eget beste,
DU ER VEL INGEN SÅRBAR PYSE HELLER??
Orker du ikke, sier du? Da må du gå til sengs og bli der, og aldri glemme at
DU FAKTISK ER SYK!!
Hvis du fortsatt er oppegående etter å ha fulgt disse rådene, så finnes det ikke håp for deg,
DA ER DU ENTEN FRISK, EN LATSABB, SLABBEDASK ELLER TRYGDEMISBRUKER, SKAM DEG!
FOR VI VIL VEL IKKE SNYLTE PÅ SAMFUNNET, VIL VI VEL??
Ha en super dag uten å ta det minste vare på deg selv, du trenger jo ikke det siden du allerede er syk!
TRENGER DU VEL?
Selvbiografi
ISBN 978-82-93000-17-4100 (trykt)
ISBN 978-82-93000-18-1 (eBok)
100 sider
Bokmål
Les Tante Sofie`s selvbiografi som navigatør innen NAV-systemet. Hvordan mangel på kunnskap og hos saksbehandlere, NAV`s egne "leger" og"eksperter" har gjort henne 100% arbeidsufør istedet for å hjelpe henne tilbake til en vanlig hverdag. Det er ikke alle som har guts til å ta kontakt med advokat og sette seg i bunnløs gjeld for å få gjennomslag for det man har rettmessig krav på av sykepenger. Denne historien er motsvaret til alle de som kritiserer uføretrygdede og mener at det er alt for lett å bli ufør i Norge i dag.
Til alle latsabber, slabbedasker og trygdemisbrukere med diffuse plager:
Vær så snill og hold dere innendørs, så ingen ser dere,
HUSK AT DU ER SYK!
Kikk deg over skulderen hvis du absolutt må til butikken for å handle mat, klær eller andre livsnødvendigheter, kanskje naboen ser deg,
HUSK AT DU ER SYK!
Sosiale sammenkomster må unngås,
HUSK AT DU ER SYK!
Vi som har psykiske problemer må være ekstra oppmerksomme! Det beste er å bandasjere hodet, det gir et bedre inntrykk overfor naboen,
HUSK AT DU ER SYK!
Hjelp aldri naboen med noe som helst,
HUSK AT DU ER SYK!
Gå aldri på kafè, pub eller lignende, det er alltid noen som kjenner noen som kjenner naboen din der også,
HUSK AT DU ER SYK!
Hvis du absolutt må jobbe for å spe på trygden din, så må du for all del ikke jobbe ved høylys dag uten å rope auuuuuuu!!!! Hele tiden,
HUSK AT DU ER SYK!
Husk å se lidende ut og å klage hele tiden, å smile eller i verste fall å le er farlig,
HUSK AT DU ER SYK!
Oppsøk NAV hver dag for å trygle dem om å finne jobb til deg, det skal være jobb til absolutt alle!
HUSK: DET ER INGEN SKAM Å SNU!!
Hvis du står i kø for utredning, så må du mase! Ring hver dag og spør hvilken plass du har rykket fram til i køen nå!
VÆR UTÅLMODIG MENNESKE!
Husk å ikke ta andres kritikk personlig, det er bestandig kritikerne som vet ditt eget beste,
DU ER VEL INGEN SÅRBAR PYSE HELLER??
Orker du ikke, sier du? Da må du gå til sengs og bli der, og aldri glemme at
DU FAKTISK ER SYK!!
Hvis du fortsatt er oppegående etter å ha fulgt disse rådene, så finnes det ikke håp for deg,
DA ER DU ENTEN FRISK, EN LATSABB, SLABBEDASK ELLER TRYGDEMISBRUKER, SKAM DEG!
FOR VI VIL VEL IKKE SNYLTE PÅ SAMFUNNET, VIL VI VEL??
Ha en super dag uten å ta det minste vare på deg selv, du trenger jo ikke det siden du allerede er syk!
TRENGER DU VEL?
Med vann som våpen
Berit H. Hagen
Kriminalroman
ISBN 978-82-93000-00-6
xx sider
Bokmål
Høstnatten lå som et mykt slør over stua. Den ble pakket inn av stillheten, kun avbrutt av veggklokkas taktfaste tikking.
Viserne som pekte på de gotiske tallene rundt, fortalte at det var nærmere morgen enn kveld. Tre om natten og alt var stille. Den sløve, langsomme tikkingen fra det store maskineriet i veggklokken virket søvndyssende.
Det var kanskje dette som hadde dysset leilighetens beboer i dyp søvn.
Like taktfast som veggklokkas tikking, lød svake snorkelyder fra sofaen inntil veggen. Takten på pusten avslørte at vedkommende sov tungt og lukten i rommet fortalte sin historie om en sent avsluttet privatfest på en torsdagskveld. Eimen av gammel alkohol blandet seg sammen med fersk sigarettrøyk.
En avslappet hånd med to krøkete fingre holdt såvidt en hvit rullings i et stadig slappere grep, etterhvert som promillen drev den sovende kroppen lenger inn i søvnen.
Sigarettgloen lyste svakt i mørket idet rullingsen falt og landet på en dressjakke henslengt på gulvet. Som et bytte for en liten gnist av liv på leting etter næring. Avventende. Trengte bare en liten bris fra verandadøra på gløtt for å vokse til et sort merke på jakken, et merke med en rødglødende kant. Stadig på leting, den trakk sakte bortover jakkestoffet som en flekk rød vin trekkes inn i fibrene. Stoffet ga ikke mye næring, men nok for gnisten til å leve i den svake brisen.
Som langsomme, søkende fingre strakk den ulmende kanten seg mot de fargerike gardinene. Det tok tid, men den rødglødende ulmingen hadde natten for seg.
Snikende røyklukt steg ut i rommet, den var fremdeles ikke påtrengende nok til å trenge gjennom rusen. Med et lite blaff i gulvhøyde trakk ilden pusten av styrke fra brennbare polyestergardiner.
Nattens myke slør ble utvannet med stadig tettere røyk. Og den taktfaste tikkingen var snart overdøvet av sprakende, voksende flammer. De kjærtegnet allerede taket med ivrige tunger på leting etter mer.
LES MER!
Kriminalroman
ISBN 978-82-93000-00-6
xx sider
Bokmål
Høstnatten lå som et mykt slør over stua. Den ble pakket inn av stillheten, kun avbrutt av veggklokkas taktfaste tikking.
Viserne som pekte på de gotiske tallene rundt, fortalte at det var nærmere morgen enn kveld. Tre om natten og alt var stille. Den sløve, langsomme tikkingen fra det store maskineriet i veggklokken virket søvndyssende.
Det var kanskje dette som hadde dysset leilighetens beboer i dyp søvn.
Like taktfast som veggklokkas tikking, lød svake snorkelyder fra sofaen inntil veggen. Takten på pusten avslørte at vedkommende sov tungt og lukten i rommet fortalte sin historie om en sent avsluttet privatfest på en torsdagskveld. Eimen av gammel alkohol blandet seg sammen med fersk sigarettrøyk.
En avslappet hånd med to krøkete fingre holdt såvidt en hvit rullings i et stadig slappere grep, etterhvert som promillen drev den sovende kroppen lenger inn i søvnen.
Sigarettgloen lyste svakt i mørket idet rullingsen falt og landet på en dressjakke henslengt på gulvet. Som et bytte for en liten gnist av liv på leting etter næring. Avventende. Trengte bare en liten bris fra verandadøra på gløtt for å vokse til et sort merke på jakken, et merke med en rødglødende kant. Stadig på leting, den trakk sakte bortover jakkestoffet som en flekk rød vin trekkes inn i fibrene. Stoffet ga ikke mye næring, men nok for gnisten til å leve i den svake brisen.
Som langsomme, søkende fingre strakk den ulmende kanten seg mot de fargerike gardinene. Det tok tid, men den rødglødende ulmingen hadde natten for seg.
Snikende røyklukt steg ut i rommet, den var fremdeles ikke påtrengende nok til å trenge gjennom rusen. Med et lite blaff i gulvhøyde trakk ilden pusten av styrke fra brennbare polyestergardiner.
Nattens myke slør ble utvannet med stadig tettere røyk. Og den taktfaste tikkingen var snart overdøvet av sprakende, voksende flammer. De kjærtegnet allerede taket med ivrige tunger på leting etter mer.
LES MER!