Kjærlighet og skriverglede
Avisa Sør-Trønderen 6. juni 2009 - Audhild Øie
Skrivestua har hun høyt oppe i Lauvåsen i Orkdal. Der holder hun hus med gubben Morten, hundene Papi og Mika, kaninen Karsten Beate, marsvinene Pompel og Rosina og flere fugler. I uthuset bor dverggeitene Valdres og Hardanger og minigrisene Solan og Soffus. Utenfor huset spankulerer høner og haner, indiske løpe-ender og gullfasanen Gulliver mens de tre hestene beiter på jordet.
Andre takter
I dette dyreriket residerer Berit Helberg Hagen med stor omsorg for dyrene og med sine skrivekunster. Gjennom flere år har hun gjort seg sterkt bemerket som skribent av pornografiske og erotiske fortellinger. Denne vinteren har hun vist andre takter med bøkene «En vei bort fra stupet» og «Sølvbestikk og blank messing». Etter å ha skrevet porno i mange år, er hun lei pornografi. Samtidig er hun frustrert over å bli puttet i bås og ikke bli tatt seriøst. – Jeg skjønner ikke denne forherligelsa av krimlitteraturen. Hvorfor er det så mye mer anerkjent å skrive om hvordan du dreper folk? I krimbøkene er det mange fine tips om hvordan du skal torutere folk, mens hvordan du skal være god mot kjerringa di, puttes under puta, sier forfatteren i Lauvåsen.
Lei porno
Allerede i ungdomsskolen bestemte hun seg for å bli skribent. Hun debuterte med den uskyldige kjærlighetshistoria «Paradiset» i Det Nye. På 80-tallet ble det 300-400 historier i Romantikk. Romantikken gikk etter hvert over til pornografi, og hun ble fast leverandør av pornografiske fortellinger til blad som Lek og Cocktail. En kontrakt som fortsatt står ved lag. Så kom punktet at hun ble lei direkte og råhekla pornografi, og begynte å skrive det hun kaller erotiske fortellinger. – I pornografien tråkker en midt i grøten og bruker tabuord. Egentlig liker jeg ikke disse tabuordene, men må bruke de likevel. I erotiske fortellinger kan jeg gå litt mer rundt grøten.
Spiseforstyrrelser
Med boka «En vei bort fra stupet» har hun skrevet en historie fra virkeligheten, delvis hennes egen, om ei jente som sliter med spiseforstyrrelser. Etter at hun skrev den i begynnelsa av 20-åra har den ligget klar for utgivelse i snart 20 år. – Problemet var at ingen forlag ville gi den ut, sier Hagen og gjør ingen forsøk på å skjule frustrasjonen sin overfor forlagsbransjen. – Jeg har sendt inn flere manus og fått dem i retur. I ettertid har jeg forstått at de ikke engang har giddet og sett på dem. Så kom hun i kontakt med Craft & Chiron Underground Publishment i Trondheim som er blitt «hennes» forlag. Bare hittil i år har hun gitt ut tre bøker gjennom forlaget.
Happy ending
I «En vei bort fra stupet» gjør hun ingen forsøk på å finne årsaken til spiseforstyrrelser. Hun vet ikke en gang årsaken til sine egne. – Jeg prøver å sette ord på følelsene til de som sliter med spiseforstyrrelser. Det er de ikke
i stand til selv når de står midt i problemet. Etter å ha lagt ut blogger fra boka på nettet, uteble ikke reaksjonene. Ekstra artig synes hun det er at Ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Stavanger har bestilt den. Boka utgir seg ikke for å være en fagbok om temaet, men ei bok som kan være til hjelp for tenåringsjenter og foreldre. Nettopp fordi den
er skrevet av ei jente som har kjent problemet på kroppen. Og heldigvis går det bra med jenta i boka. Berit liker «happy endinger». Dessuten gikk det bra med henne selv også.
Hestemiljøet
«Sølvbestikk og blank messing» er en helt annen type bok som består av glade og gale historier fra hestemiljøet. Den er skapt og født i hestebygda Orkdal. Boka handler om kaldblodstraveren «Dieselgutten» og eieren hans Olaf Grøttesbakk. Mange av historiene i boka er selvopplevd, noen er hun blitt fortalt, noen er pynta på, mens andre er fri fantasi. Hensikten med boka er å fortelle gode historier fra hestemiljøet, og det gjør hun med et bankende hjerte både for dyr og folk. Heller ikke her har tilbakemeldingene uteblitt. – Jeg har faktisk fått kjeft fra folk for at de er blitt sittende oppe om nettene og gapskratte,ler hun.
Glad i griser
I tillegg har hun kommet ut med en erotisk roman, «Tre små griser» hvor hun også snart er klar med bok nummer to. Selv om ikke krim er hennes genre, er hun godt i gang med krimboka «Med vann som våpen». Og i hodet har hun også oppfølgeren til «Dieselgutten» klar. – Jeg har sikkert gitt ut mellom 800 og 1000 fortellinger, men har ingen planer om å bli millionær av skrivinga, ler hun. – Det tenkte vel ikke Anne B. Ragde heller?
– Nei. Og faktisk har vi til felles at vi begge er glade i griser, ler hun høyt.
Skrivestua har hun høyt oppe i Lauvåsen i Orkdal. Der holder hun hus med gubben Morten, hundene Papi og Mika, kaninen Karsten Beate, marsvinene Pompel og Rosina og flere fugler. I uthuset bor dverggeitene Valdres og Hardanger og minigrisene Solan og Soffus. Utenfor huset spankulerer høner og haner, indiske løpe-ender og gullfasanen Gulliver mens de tre hestene beiter på jordet.
Andre takter
I dette dyreriket residerer Berit Helberg Hagen med stor omsorg for dyrene og med sine skrivekunster. Gjennom flere år har hun gjort seg sterkt bemerket som skribent av pornografiske og erotiske fortellinger. Denne vinteren har hun vist andre takter med bøkene «En vei bort fra stupet» og «Sølvbestikk og blank messing». Etter å ha skrevet porno i mange år, er hun lei pornografi. Samtidig er hun frustrert over å bli puttet i bås og ikke bli tatt seriøst. – Jeg skjønner ikke denne forherligelsa av krimlitteraturen. Hvorfor er det så mye mer anerkjent å skrive om hvordan du dreper folk? I krimbøkene er det mange fine tips om hvordan du skal torutere folk, mens hvordan du skal være god mot kjerringa di, puttes under puta, sier forfatteren i Lauvåsen.
Lei porno
Allerede i ungdomsskolen bestemte hun seg for å bli skribent. Hun debuterte med den uskyldige kjærlighetshistoria «Paradiset» i Det Nye. På 80-tallet ble det 300-400 historier i Romantikk. Romantikken gikk etter hvert over til pornografi, og hun ble fast leverandør av pornografiske fortellinger til blad som Lek og Cocktail. En kontrakt som fortsatt står ved lag. Så kom punktet at hun ble lei direkte og råhekla pornografi, og begynte å skrive det hun kaller erotiske fortellinger. – I pornografien tråkker en midt i grøten og bruker tabuord. Egentlig liker jeg ikke disse tabuordene, men må bruke de likevel. I erotiske fortellinger kan jeg gå litt mer rundt grøten.
Spiseforstyrrelser
Med boka «En vei bort fra stupet» har hun skrevet en historie fra virkeligheten, delvis hennes egen, om ei jente som sliter med spiseforstyrrelser. Etter at hun skrev den i begynnelsa av 20-åra har den ligget klar for utgivelse i snart 20 år. – Problemet var at ingen forlag ville gi den ut, sier Hagen og gjør ingen forsøk på å skjule frustrasjonen sin overfor forlagsbransjen. – Jeg har sendt inn flere manus og fått dem i retur. I ettertid har jeg forstått at de ikke engang har giddet og sett på dem. Så kom hun i kontakt med Craft & Chiron Underground Publishment i Trondheim som er blitt «hennes» forlag. Bare hittil i år har hun gitt ut tre bøker gjennom forlaget.
Happy ending
I «En vei bort fra stupet» gjør hun ingen forsøk på å finne årsaken til spiseforstyrrelser. Hun vet ikke en gang årsaken til sine egne. – Jeg prøver å sette ord på følelsene til de som sliter med spiseforstyrrelser. Det er de ikke
i stand til selv når de står midt i problemet. Etter å ha lagt ut blogger fra boka på nettet, uteble ikke reaksjonene. Ekstra artig synes hun det er at Ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Stavanger har bestilt den. Boka utgir seg ikke for å være en fagbok om temaet, men ei bok som kan være til hjelp for tenåringsjenter og foreldre. Nettopp fordi den
er skrevet av ei jente som har kjent problemet på kroppen. Og heldigvis går det bra med jenta i boka. Berit liker «happy endinger». Dessuten gikk det bra med henne selv også.
Hestemiljøet
«Sølvbestikk og blank messing» er en helt annen type bok som består av glade og gale historier fra hestemiljøet. Den er skapt og født i hestebygda Orkdal. Boka handler om kaldblodstraveren «Dieselgutten» og eieren hans Olaf Grøttesbakk. Mange av historiene i boka er selvopplevd, noen er hun blitt fortalt, noen er pynta på, mens andre er fri fantasi. Hensikten med boka er å fortelle gode historier fra hestemiljøet, og det gjør hun med et bankende hjerte både for dyr og folk. Heller ikke her har tilbakemeldingene uteblitt. – Jeg har faktisk fått kjeft fra folk for at de er blitt sittende oppe om nettene og gapskratte,ler hun.
Glad i griser
I tillegg har hun kommet ut med en erotisk roman, «Tre små griser» hvor hun også snart er klar med bok nummer to. Selv om ikke krim er hennes genre, er hun godt i gang med krimboka «Med vann som våpen». Og i hodet har hun også oppfølgeren til «Dieselgutten» klar. – Jeg har sikkert gitt ut mellom 800 og 1000 fortellinger, men har ingen planer om å bli millionær av skrivinga, ler hun. – Det tenkte vel ikke Anne B. Ragde heller?
– Nei. Og faktisk har vi til felles at vi begge er glade i griser, ler hun høyt.